Linsesuppe

LinsesuppeFor meg er høsten skikkelig suppetid, og jeg lager nok suppe oftere enn ellers. Siden jeg er en slik som lager mat på slump, så blir aldri to supper like, og i dag ble suppa mi laget omtrent slik:

Smeltet en klump vegansk margarin i gryta. Hakket sjalottløk, og stekte denne «mjuk». Så hadde jeg i en knust hvitløksbåt, et stykke opphakket, fersk ingefær, og en liten, opphakket syltet chili (med frø og alt) og stekte sammen med løken. Deretter hev jeg oppi 4-5 oppskårede cherrytomater (som jeg måtte bruke opp), og fikk disse til å «koke». Så hadde jeg i 2-3 never med røde linser, saften av en limebåt og nok vann til at det ble «suppete». Husk at linser suger til seg væske, så det kan være du må spe på etter hvert. Dog, det er bedre å spe på med vann, enn å få for vassen suppe! Linsene skal være kokt «istykker». Til slutt smaker du til med salt og pepper.

Server gjerne med en liten vegansk rømmeklatt i (jeg er glad i den fra Oatly). Nam nam!

Ut i skogen

Her i Hammerfest er det én ting jeg virkelig savner: Skog! Å diskutere dette med innfødte i byen er kanskje lite fruktbart, de er vant med fjell. Selv er jeg oppvokst med skog, og har alltid elsket å gå i skogen. Luktene og freden i skogen kan jeg ikke finne noe annet sted. Så da jeg ble invitert med på skogstur med ei venninne og hennes datter (og hunden Gutten), var det ikke nei i min munn! Dermed var det duket for en fin tur i går.

Vi besøkte en bjørkeskog, et stykke kjøring fra Skaidi mot Alta. Hovedmålet med turen var å finne sopp, men vi måtte etter hvert innse at vi nok ikke ville finne mengder denne dagen. Det eneste jeg fant var litt kremle, akkurat nok til å kunne lage suppe av sammen med noe tørket traktkantarell jeg har plukket sørpå tidligere. Et bonus vi ikke var klar over at vi kom til å få, derimot, var multer! Plutselig stod de der og vinket til oss. Gleden over multe for min del endte med å spise en hel haug med det samme, men etter å ha funnet multe et par andre steder i tillegg, ble fangsten helt OK.

En annen bonusopplevelse var å treffe på lemen. Som sikkert de fleste vet er det lemenår, og det var flere som vimset rundt i skogen. De var overraskende uredde, og det var ikke noe problem å få en nærmere kikk. De er ganske søte, og minner ikke lite om hamstre.

Tusen takk for en flott tur, Marianne, dette var knall!

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Vakkert område.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Bjørkeskog i Finnmark.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Et lite lemmen.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Skogen.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
En fin blomst.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Mmmmmmmulte!

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Se, så fine bær!

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Veldig fornøyd Elin!

Krekling, kreklang…

Det er tydligvis et godt bærår her i nord. Etter gårsdagens fangst hadde jeg fått blod på tann, og i dag gikk jeg for å plukke krekling. Krekling, som de kaller krøkebær her oppe, raringene, heter på latin Empetrum nigrum, er strengt tatt ikke bær i det hele tatt, men små frukter. Disse er stappfulle av masse smarte ting, og min plan er å fryse dem ned. De kommer til å komme godt med til vinteren, for jeg er veldig glad i å lage smoothies.

Jeg har funnet en flott smoothie-oppskrift for slike som meg, som sliter med å få i meg nok jern. Siden jeg ikke kan spise kjøtt, må jeg finne kilder til jern andre steder, og i kokeboka til Jónsi (sangeren fra Sigur Rós) og Alex finner man en som inneholder spinat. Siden den ikke inneholder noen form for melkeprodukter, som jo hindrer opptak av jern, er den midt i blinken. Det kan kanskje høres litt ekkelt ut med spinat i smoothien (det var i hvert fall det jeg tenkte første gangen), men etter å ha smakt den har jeg funnet ut at den smaker kjempegodt! Kokeboka den finnes i ligger gratis ute på nett som e-bok, og har du ikke lesebrett, kan den fint leses på PC.

Dagens kreklingfangst er jeg veldig fornøyd med. Det gikk lett å plukke, bærene var store, og de stod tett-i-tett i lyngen. Regner med at jeg nok tar meg en ny tur etter hvert, for jeg er nok litt hekta.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Hånda full av bær!

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Tett-i-tett…

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Undertegnede med nesa i lyngen.

Blåbærlykke!

I dag har vi hatt fantastisk deilig vær i Hammerfest. Sola har skint stor og varm på himmelen, og tempraturen har vært på en rundt femten pluss. En perfekt dag å gå litt før fra jobb for å ta seg en tur til fjells for å jakte blåbær!

Min venninne Anita og jeg har storkost oss i blåbærlyngen i dag. Ikke bare fant vi store mengder bær, som i og for seg var vanskelig nok å slite seg vekk fra, men de var virkelig store! Jeg tror vi begge kom med opptil flere gledesutbrudd i løpet av turen.

Å plukke bær finner jeg fantastisk deilig. Det er avslappende, hyggelig og ved å se mengden som vokser i bøtta gir det en underlig tilfredshet. For ikke å snakke om kortreist god og sunn mat – hel gratis! I morgen tror jeg at jeg tar turen ut for å plukke krekling!

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Blåbærlynga på fjellet her i Hammerfest.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Det bugnet av bær!

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Undertegnede, veldig fornøyd med livet akkurat nå.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Masse bær i bøtta!

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Anita er storfornøyd med denne delfangsten. Hun plukket virkelig mye!