Man kan si at jeg startet min reise mot veganisme høsten 1993. Jeg gikk på folkehøyskole, og bestemte meg for å ikke spise kjøtt på skolen, kun fisk. Jeg ble ikke fullverdig pescetarianer før jeg flyttet for meg selv våren 1996, og det skulle gå mange år før jeg gikk over til å være lakto-ovovegetarianer.
Etter å ha bodd tre år i Finnmark, hvor bare det å vøre pescetarianer var en utfording i seg selv, flyttet jeg til Sandnes i 2012. Det tok ganske kort tid før jeg fant ut at når jeg ikke spiste fisk, så følte jeg meg mye bedre fysisk. Jeg droppet derfor fisken, og var lakto-ovovegetarianer i nesten fire år.
Høsten 2015 bestemte jeg meg for å bli veganer. Dette skjedde ikke over natta for min del, det ble en langsom prossess hvor jeg spiste opp det jeg hadde av animalske produkter som melkeprodukter og mat som inneholdt egg, før jeg endelig på nyåret 2016 kunne kalle meg selv veganer. Siden da har jeg ikke sett meg tilbake, og syntes det var overraskende lett å spise vegansk.
I utgangspunktet var det helse og miljøvern som var det sentrale for meg, men etter at jeg ble veganer har jeg satt meg mer inn i industrien rundt egg, melk og kjøtt, og dyrevern generelt, og det er det etiske som nok veier tyngst i dag. Når noen spør meg hvorfor jeg er veganer, svarer jeg som regel «for alle grunnene».