Det er ikke ofte jeg kjøper tidsskrift! Som regel foretrekker jeg å låne på biblioteket, både fordi det er veldig mye billigere for meg, men også for å støtte biblioteket. Når det er sagt, unner jeg innimellom meg selv å kjøpe et tidsskrift jeg ikke får tak i på biblioteket, rett og slett fordi det er mitt favorittidsskrift!
Vego er et svensk tidsskrift om vegansk mat. Det er stappfullt av oppskrifter, tips, intervjuer, og lekre bilder av vegansk mat. Her er det mer enn nok både for ganen og øyet. Hvis man ikke blir inspirert til å lage «vegomat» etter å ha bladd i dette, så vet ikke JEG hva man kan bli inspirert av!
Det er nesten rart hvor entusiastisk man kan bli bare fordi Deli de Luca kommer med noe nytt på menyen. Spånn er visst vi veganere, noe nytt kommer og vi løper av gårde for å teste det ut. Man kan vel ikke akkurat påstå at realitetens burger så like delikat ut som burgeren på bildet hos Norgesgruppen, men pytt. Selve burgeren er laget av seitan (hveteprotein), og etter å ha plukket av sylteagurken, smakte den faktisk slettes ikke verst. (Hvorfor putter de sylteagurk på burgere, forresten?)
Har du smakt veganburgeren på Deli de Luca? Likte du den?
Jeg liker å tro at min julemiddag i år var rimelig tradisjonell julemat. Det er sikkert en del som vil protestere, bare fordi den ikke inneholder kjøtt, men der må jeg faktisk si meg uenig. Ikke hadde jeg pizza, og ikke hadde jeg salat heller. Faktisk synes jeg både hovedrett ogdessert kan minne om det kjøttiser også spiser.
Min hovedrett bestod av vegisterkaker (laget av mamma etter oppskrift hos Veganmisjonen), kokte poteter, brokkoli, rosenkål, brun saus (istedet for meierismør bruker man melkefri margarin og kjøttkraft erstattes med grønnsakskraft), og ripsgele. Sausen krydres med julete krydder som nellik og anis, og det er best å smake seg til underveis.
Til dessert spiste jeg multekrem, som er DEN juledesserten for meg. (Jeg har faktisk aldri likt riskrem…) Nå tenker du kanskje «Hæ? men da må man jo ha krem?!» Og det er riktig. Heldigvis må man ikke bruke fløte fra dyr, men man kan f.eks. bruke Go Green sin «Visp», som er laget av kokosfett og havre. Visp denne litt og bland med multesyltetøy, og du får den perfekte multekrem!
Jeg elsker å gå på vegansk julebord, og synes det virkelig er verdt hvert øre jeg betaler. 17. desember i år var jeg på Quality Hotel Residence sitt i Sandnes. Dette er det hotellet selv som står for, og kokken der er en magiker når det gjelder vegansk mat! Selv om han ikke er veganer selv, tryller han fram de mest fantastiske retter. Hotellet arranerer også vegantreff en gang i måneden, Vegan Friday, som jeg egentlig har vært litt dårlig til å gå på. Litt fordi jeg ofte er så sliten på fredager, gjerne ispedd et migreneanfall. Migrenemedisinene mine gjør meg ufattelig trøtt, og det er ikke så hyggelig å sitte og gjespe konstant… Men tilbake til årets veganske julebord!
I år var det buffet som stod på menyen, og vi kunne forsyne oss av pommes noisettes, kokte potetes, kålrotstappe, nøttesteik, vegisterkaker, og mere til. De hadde også en helt vidunderlig julesaus, de nok kunne hatt mye mer av. 😉 Jeg var ikke snau, må jeg innrømme, og forsynte meg med middagsjulemat to ganger! Skulle gjerne ha spist mer, så godt var det! Dessverre var det rett og slett ikke plass i magen.
Dessertbuffeten bugnet også. Man kunne blant annet finne panakotta av rismelk med multer, blåbærmarinerte pærer, butterdeigaktige kaker med bringebær, kirsebærkomptt, eplekompott, riskrem, og jeg vet ikke hva. Riskremen stod jeg over, selv om man kunne få både laget på soya- og rismelk. Mest fordi jeg aldri egentlig har likt riskrem… Min favoritt blant dessertene jeg spiste må ha vært panakottaen med multer. Det var kanskje det som for meg dessuten var nærmest tradisjonell juledessert? Jeg spiste multekrem til jul helt til jeg for en del år siden fant ut at jeg ikke tålte krem av kufløte.
For meg er høsten skikkelig suppetid! Mange er kanskje ikke klar over hvor superenkelt det er å lage suppe fra bunnen av, men etter at jeg fant ut hvor kjapt og enkelt det er, har jeg knapt rørt en suppepose. I tillegg smaker det bedre, og er langt mer næringsrikt!
Denne suppa er superenkel å lage, og er proppfull av næring – blant annet bidrar bønnene til kalsium og proteiner!
Ingredienser
* 1-2 ss kokosolje
* 1 kinesisk hvitløk, finhakket
* 1-2 ts knust ingefær
* 1 sjalottløk, hakket i biter
* 1 boks store hvite bønner, avrent
* 5 dl grønnsakskraft
* 1 medium potet, skrelt og kuttet i biter
* 150 blåmkål i små buketter
* juicen av 1/2 lime
* hvit pepper og salt etter smak
Varm oljen i en tykkbunnet kjele, og ha i hvitløk og ingefær. La det surre litt, og ha så i sjalottløken. Surr sjalottløken mjuk, og ha deretter i de store hvite bønnene. Hell i kraften og kok opp. Ha i potene og la de koke i ca 5 minutter før du tilsetter blomkålen. Dette skal småkoke til blomkålen er mjuk. Ha så i limejuicen, før du deretter bruker stavmikseren og kjører den til suppa er jevn og har en kremete konsistens. Smak til slutt til med hvit pepper og salt.
Chili er utrolig godt, og bønner er en skikkelig god kilde til blant annet proteiner. Denne oppskriften er inspirert av andre oppskrifter jeg har lest, og er ganske enkel.
Ingredienser
– en klatt vegansk margarin
– 1 medium løk
– 1 rød chili
– 2 fedd hvitløk
– 2 små, modne tomater
– 1 boks kidneybønner
– 1 boks tomatbønner
– salt og pepper
Jeg startet med å hive en klump margarin i en kjele for å smelte. Løken hakket jeg i foodprocessor, før jeg hev den oppi den varme gryta. Deretter gjorde jeg det samme med hvitløken og chilien (som jeg hadde fjernet frøene i). Så tok jeg to små, modne tomater, og gjorde det samme med dem. Tomater synes jeg virkelig hører med i en god chili. Kidneybønneene gikk så oppi gryta, kjapt etterfulgt av en boks tomatbønner. Dette lot jeg stå og koke lenge. Jo lenger chili koker, jo bedre er den. Sånn er det bare. (Og blir den litt for tykk, har man bare litt vann i). Smak til med salt og pepper.
Ingredienser